Pils til påske

I dag går det mest i vanlig pilsnerøl til påske. Mens de store bryggeriene mener påskeuka er et for kort lanseringsvindu for sesongøl, sørger mindre bryggerier for at vi fremdeles kan få påskeøl i glasset.

Påsken, sammen med jul og varme sommeruker, er tiden da vi drikker mest øl og mineralvann. Vi har fri, koser oss med venner og familie, og nyter en øl på afterski på fjellet, i hytteveggen etter en dag med utendørsaktiviteter, og som årets første utepils ved sjøen og i byen.

Øl for fastetiden

Brygging av øl til påske ble innført i Norge etter lansering av påskeøl/-brygg, en lys sterkøl av pilsnertype, i 1934. Tradisjonen kommer trolig fra danskenes første påskebrygg fra 1898, Salvator (frelser), som hadde sin opprinnelse fra 1600-tallets munker fra Paulaner-ordenen i München. De tyske munkene hadde fastetid i påsken, men fikk lov å drikke “det flytende brød”. Opprinnelig var påskeølet mørkere og hadde høyere alkoholprosent enn vanlig pils.

Vår- og sommerøl

Mack Ølbryggeri i Tromsø satser på å gi påskestemning og vårfornemmelser med Vårøl. Vårølet kom i handelen i 1939, etter en egen navnekonkurranse hvor både “hyttemjød“’ og “aprilspøk“ ble foreslått. Ølet lanseres i slutten av februar og er på markedet til etter påske.

– Før i tiden var det ikke bare bare å lage et påskeøl, da kirka mente en ikke skulle blande en kirkelig høytid og øl. Vi har hatt et påskeøl i sortimentet tidligere, men den har ikke vært produsert i nyere tid, forteller Cathrine M. Giæver, produktsjef i Mack. Hun forteller om Vårøl at det er en veldig lys og sommerlig pilsner med et markert innslag av humle, som passer godt til årets første grilling av lam, kylling og svinekjøtt.

Oslobryggeriet Ringnes tyvstarter alltid sommeren ved å lansere Skjærgårdspils rundt påsketider.
– Blir det en solfylt april er vi klare for å rydde frem sommeren og ta oss en frisk og etterlengtet utepils, sier Nicolay Bruusgaard, kommunikasjonssjef i Ringnes.
– I år lanseres den første sommerpilsen 16. april, rett etter påske, så vi har ikke noe sesongøl til påske, bekrefter han.

Påskesol! fra Ægir Bryggeri er ett av få påskeøl på markedet. Foto: Ægir Bryggeri

For femte år på rad lanserer Ægir Bryggeri i Flåm påskeølet Påskesol!. Historien startet i 2008 da Ægir fikk oversendt en feillevering av gjær fra kollegaene i Grimstadbryggeriet Nøgne Ø og bestemte seg for å utvikle en lys og forfriskende øl til påske.

– Ølet passer til kjekjøtt, grilling, fiskeretter og afterski, forteller Evan Lewis, gründer og bryggerimester hos Ægir og fortsetter entusiastisk:
– Det var viktig for oss å lage et øl med utropstegn, som sier: Endelig påske! Solen skinner! Det er vår og vi er glade! Vi skal ut på ski!

Om Påskesol! forteller han at den kan fremstå som en pilsner, men er en undergjæret, lys, lett og ikke for komplisert Münchener Helles lagerøl. Selv om produksjonen og salg ikke kan sammenliknes med de store bryggeriene, avrunder bryggerimesteren med å understreke at de har blitt veldig glade i påskeølet sitt, og at påskeøltradisjonen er kommet for å bli.

Andre norske påskeøl på flaske er God påske (ale) fra Nøgne Ø og PåskeØl (pils) fra Berentsens Brygghus.

Tekst: Ragnhild Kolvereid, Matrådgiver
Foto: Shutterstock
Reklamer

Kylling med sitron og honning

Denne smakte kjempegodt og anbefales til N. Klubben.

Ingredienser

4 pers.
1 hel rå kylling, ca. 1 1 / 2 kg
2 sitroner
2 ss honning
salt og kvernet sort pepper
frisk rosmarin og / eller timian
olivenolje
Søtpoteter (eller vanlige poteter)

Fremgangsmåte

Varm ovnen til 180 grader. Gni kyllingen inn med salt og pepper. Bland sammen sitronsaft og honning. Hell eller pensle blandingen over kyllingen.

Putt sitronrestene inn i kyllingen, evt. noen tynne skiver over brystet. Legg urtene over og drypp til slutt olivenolje over kyllingen.

Stek kyllingen i ca. 40 minutter eller til kjøttsaften fra lårene er «klar» uten rosa innslag og skinnet er gyllent.

La den ferdigstekte kyllingen hvile 10 minutter før du deler den opp. Server med f.eks. bakte eller fylte søtpoteter.

Tips: Istedenfor hel kylling kan du bruke 6 – 8 kyllinglår. Bland gjerne litt Dijon sennep, fin eller grov, sammen med honning og sitron.

Potetomelett (Tortilla de patata)

http://www.pesoideal.com/tmp/alimentos/tortilla-de-patatas-espanola/Tortilla%20de%20patatas%20(espa%C3%91ola)-4-big.jpgSkrell potetene og skjær dem i små terninger. Spyl terningene i kaldt vann og tørk dem. Hakk løken.

Varm olje og fres poteter og løk til det er gyllent. Dryss på salt og pepper.

Visp eggene sammen. Hell eggemassen over løk og poteter. Stek omeletten ved middels varme og rør forsiktig opp fra bunnen av og til. Snu omeletten på et lokk når den er brun over og stivnet oppå. Stek den et par minutter på den andre siden.

Risen i det Spanske kjøkken

https://i2.wp.com/gfx.nrk.no/SlqSKh853vY0PfxvJh0YggoMJRHrudGjfd--ga1mkaBw.jpg

Ris ble brakt til Valencia fra Kina av araberne. På grunn av klimaet i de sumpaktige områdene rundt Valencia trivdes risplantene utmerket og dyrkingen blomstret også etter at spanjolene hadde gjenerobret landet fra maurerne.

Risdyrkingen var likevel forbundet med problemer helt fra starten av. Siden planten vokste i vann var det mange som trodde at rismarkene også ga grobunn for malaria. Resultatene var at det ved kongelig resolusjon ble forbudt å dyrke ris, et forbud som varte i århundrer. Distriktets bønder var av en annen oppfatning og de fikk rett. Oppdyrkingen av sumplandet gjorde områdene mindre helsefarlig for menneskene i nærheten og ikke minst ga ris avlingene god økonomisk avkastning på markedet.

De som satt ved makten kunne intet gjøre. Risen fortsatte å sette sitt karakteristiske preg på Valencia og ble etter hvert det viktigste innslag i det regionale kjøkken. En av de spanske nasjonalretter, paella, er blitt internasjonalt berømt.

Dens ry har spredd seg, i dag finner man den i mer eller mindre ortodokse versjonen i restauranter verden over. Den som ser den gylne paellapanne garnert med fisk, kjøtt, skalldyr og grønnsaker vil kanskje synes at denne ris retten simpelthen virker luksuriøs. Imidlertid er det et faktum at folk i Valencia alltid har vært meget moderat i sine vaner på tross av landets fruktbarhet.

Det finnes mengder av ris oppskrifter fra Valencia regionen, for ris brukes sammen med nær sagt hva som helst. Man lager rettene i en gryte, en leirkrukke eller i en stor grunn stekepanne og de blir klassifisert etter den metode som er brukt.

Det finnes fire hovedtyper av ris retter:

"Arros en fesols y naps"– ris med bønner og turnips.
"Arros al forn" (rossejat) – gyllen bakt ris.
"Arros a banda" – ris kokt for seg selv.
"Paella" – som egenlig betyr stekepanne.

"Arros al forn" eller "rossejat" er kanskje den eldste av disse ris rettene. Den er nevnt i oppskriftsboken til Ruperto de Nola som var kokk hos kong Alfonso V av Aragonia (1396-1458). Denne retten skal lages i en leir- gryte eller krukke og bakes i ovnen.

Det finnes to versjoner, den ene blir kalt "de ayuno" den andre "de puchero" eller "rossejat". For å tilberede den førstnevnte legger man først kokte bønner i gryten sammen med lett stekt persille, et hvitløkfedd, potetskiver og paprika.

Deretter tilsettes safranfarget ris samt vann i passende mengde til risen. Alt settes deretter i stekeovnen. Tradisjonen krever en god alioli (mayones med knust hvitløk) som smakstilsetning når retter kommer på bordet.

Dersom man i gryten legger blodpølse, flesk og ribbe fra svin får man "de puchero" versjonen som ble mye brukt i havneområdene og av fiskerne. Ved å tilsette eggeplommer blir risen gyllen (rossejat) og med mange eggeplommer vil man få en sprø tykk skorpe på toppen. "Arros en fesols i naps" er en typisk vinterrett.

Den blir laget i gryte hvor man har kokt opp snittebønner og turnips. Man tilsetter så forskjellige deler av svin, både ører, snute, flesk og ribbe blir brukt og blodpølsen "morcilla".

Ingrediensene saltes etter smak og risen tilsettes. Det trengs forståelig nok en temmelig stor gryte til denne retten som er meget vanlig rundt om i hjemmene. Den er ikke blitt noen suksess på restaurantene man finner den bare på de mest beskjedne spisesteder. Det er synd for den er velsmakende og mettende.

En ris rett som er blitt populær på selv de finnere restauranter er "arros a banda" en delikat fiskerett hvor den kokte risen blir servert separat. Man kan bruke en hvilken som helst type fisk men uer blir gjerne foretrukket.

Fisken kokes til omtrent faller fra hverandre og taes opp av kraften. I en paella panne steker man forskjellige grønnsaker og skalldyr, fisken tilsettes sammen med risen og safran eller gurkemeie og fiskekraften. Mange restauranter har spesialisert seg på denne retten som stadig får flere tilhengere. I Valencia kommer den som en god nummer to etter paella i popularitet.

Det blir satt stor pris på den norske klippfisken og nå som grillet mat er så populær kunne det kanskje passe med litt annerledes grillrett, klippfisk på ris seng. Klippfisken (bacalao) deles i passende stykker og ligger i vann natten over.

Fiskestykker, løk, paprika og sjampinjong tres på grillspyd og legges i en marinade av olivenolje, sitronsaft, ett knust hvitløkfedd, litt oregano og nykvernet pepper i en halvtimes tid.

Deretter grilles det hele og legges på en seng av nykokte safranfarget ris. Serveres med pariserloff og grønn salat. En god tomatsaus kan lages av en hakket løk, ett knust hvitløkfedd, en boks hermetiske tomater, en kopp vann, 1 ss tomat purè, 2-3 ss olivenolje, pepper og salt. Småkokes i ca. 15 minutter.

Til dette kan man servere en forfriskende punsj: en flaske spansk hvitvin blandes med en flaske soda. To sitroner og en appelsin kuttes i skiver og has i sammen med en teskje sukker og is terninger. Punsjen blir best om den lages en stund i forkant.

Kjent Mat fra Spania – Majones!

Visste du at den verdensberømte majones opprinnelig kommer fra Spania?

http://www.matportalen.no/matvaregrupper/tema/egg/article8109.ece/ALTERNATES/w620/Egg+og+majones

Det var i byen Mahon, hovedstaden på øya Menorca, som saus startet matlagingen midt på 1700-tallet. Herfra navnet Mahonesa som saus heter på spansk.

Majones spredt til Frankrike av fransk Duke of Richelieu, som fikk smaken på denne lekkerbisken under en fest han holdt i den spanske byen. Duke var så inn i saus at han brakte den til Frankrike. Den franske som umiddelbart ble glad i saus oppfunnet en historie som saus hadde sin opprinnelse i Frankrike. Under det var Duke of Mayenne i 1589 hadde funnet oppskriften. Historien spre dem videre rundt i verden og det er derfor mange mener at saus har sin opprinnelse her.

Det er de som sier at saus har sin opprinnelse i Bayona. Det er også kjent som majones feil bayonesa eller mayonesa.
Den virkelige navn er imidlertid mahonesa og urprunget fra Mahon.
Som så!

Fabada Asturiana

http://5starsinyourkitchen.files.wordpress.com/2010/04/fine-food-0382.jpg
Ingredienser til fire personer:

4 dl ukokte bakte bønner
2 hele chorizo pølser
1 spansk blod pølse (morcilla)
160 gram bacon
100 gram av spansk skinke (Jamon Serrano)
et stykke svin er halen (kan sløyfes)
½ grisöra (kan sløyfes)
1 gul løk
2 hvitløk cloves
1 ts paprika
litt safran
salt

Slik gjør du:
# Legg tørkede bønner i våt over natten.
# Kok vann i en kjele og når det nesten koker legge noen bønner, hele skrelles løk, hvitløk cloves, paprika, skinke og muligens svin halen og grisöra. La dette koke i ca 1 time.
# Legg i blod og chorizo pølser og koke ytterligere 30 minutter.
# Sesong med salt og safran.
# Pick off grisöra og hale.
# Kutt chorizo og blod pølse i biter. Satt tilbake i potten.
Serverer med hvitt brød.

Matkalender 2013

Her samler vi alle nasjonale arrangement som har med mat å gjøre.

Februar

12 – 13. MRmat 2012. Matkursdager i Møre og Romsdal. www.matnavet.eventweb.no

13 – 17. Nordlyst – Vinterfest i Andøy, med flere matkurs. http://nordlyst.wordpress.com/

19 – 23. Røros-Martnan, www.rorosmartnan.no

 

Mars

7 – 10. Borealis vinterfestival, www.facebook.com/borealis.alta

12. – 14. Mat på Mære, www.maeremat.no

14 – 17. Skreifestivalen, Rørvik. www.skreifestivalen.no

18.-19. Norsk Gardsost, årsmøte, Jevnaker. www.gardsost.no

18.-19. HANEN, årsmøte, Jevnaker. www.hanen.no

April

10 – 11. Hjorteviltseminar, Sandvika. www.hjorteviltseminar.no

11. Matverkstedet i Tromsø, hilde.halland@bioforsk.no

Juni

20- 23. Norsk Laksefestival, Surnadal. www.norsklaksefestival.no

29.-30. Landbruksmessa i Balsfjord, http://www.landbruknord.no/Landbruksmessa/cid/14096/

 

Juli

13. Bacalaofestival. www.brevik.no

24. – 27. Gladmatfestival, Stavanger, www.gladmat.no/

23.juli – 3. august: Olavsfestdagene i Trondheim med historisk marked og lokale
matprodukter. www.olavsfestdagene.no

 

August

23.juli – 3. august: Olavsfestdagene i Trondheim med historisk marked og lokale
matprodukter. www.olavsfestdagene.no

1 – 3. Trøndersk Matfestival, Trondheim. www.oimat.no

23 – 31. Vesterålen Matfestival. www.vesteralenmatfestival.no

21 – 25. Den Norske Matfestivalen, Ålesund. www.matfestivalen.no

 

September

12.-15. Dyrskun i Seljord, Telemark. www.dyrskun.no

12. Landsutstilling for ost og andre melkeprodukter. Seljord i Telemark. www.gardsost.no

6. – 8. Matfestivalen i Bergen. www.matfest.no

Arena Nord, Bodø, med Arktisk Kokk, Arktisk Verdiskaping, Storhusholdningsmesse og Reiselivsdagene. www.bioforsk.no/verdiskapingspris, www.arenanord.no

Helgeland Matfestival i Mosjøen.
26.-28. Fårikålfestivalen, Dyrøy. www.farikalfestivalen.no

28 – 29. Matfestivalen i Lofoten. www.lofothallen.no/matfestivalen/

 

Oktober

Kongekrabbefestivalen High North High End i Varanger http://www.highnorthhighend.no/

Mat og Reiseliv 2012, www.matogreiseliv.no

Fagdag Norsk Mat, Oslo. www.matmerk.no

 

November

31.okt – 2. Norsk rakfiskfestival, Valdres. www.rakfisk.no

Hurtigruteseminaret 2013

Matfestivalen gjenoppstår

Gladnyhet til alle matelskende finnmarkinger.
MAT FRA FINNMARK: Borealis Matfestival fyrer opp kjelene igjen. (Arkiv) (Foto: Aina Dahl)

Borealis Matfestival gjenoppstår og utvides fra to til tre dager. Torsdag 7. mars fyrer eksklusive matprodusenter fra hele fylket opp kokeapparatene og holder det gående til lørdag 9. mars.

Borealis Matfestival ble startet i 2006 og det ble seks matfestivaler før det ble en pause i 2012. Men, i år blir det matfestival igjen for alle matentusiaster i hele Finnmark. Alta Event har vært teknisk arrangør for arrangementet i alle år, og nå er det klart at selskapet overtar hele festivalen etter Alta Næringsforening som dessverre ikke hadde kapasitet til å gjennomføre Alta Matfestival.

– Alta Matfestival passer godt inn i vårt konsept. Vi har mye erfaring på dette området og gleder oss til å arrangere festivalen igjen. Vi har tatt en ringerunde til mange flere småskalaprodusenter i Finnmark og fått meget god respons på at festivalen gjenoppstår. Dette er en bra arena for de mindre produsentene å vise seg frem på og selge sine produkter. Finnmark har ufattelig mye spennende å by på og det gjemmer seg mange interessante produsenter rundt om i fylket vårt, opplyser Stig A. Eliassen i Alta Event.

Alta Event har allerede fått ti påmeldinger til festivalen og som tidligere vil festivalen arrangeres på parkeringsplassen P3 i Alta sentrum.

Her kan du lese om festivalen da den ble arrangert første gang i 2006